Hun melket kyrne mens de små
gikk sultne uten pleie få.
Et barn i fjøset kommer inn
og tårer randt fra pikens kinn
hun sulten var og sakte ba:
"Å, kjære moder giv meg mat!"
Men modern vred til barnet slo:
Ditt gny og gnål jeg tåler ei,
så ti en gang og gå din vei!"
Og barnet ut av fjøset gikk
og aftensmat ble tåredrikk.
Hun ville hjem til faderen gå
og hjelp hos ham i nøden få.
Hun vandret over ur og myr
langt inn til skogens ville dyr.
Men snart hun feil av veien tar,
og kommer til en bedre far!
Du mor som lytter til min sang:
om armod gjør deg veien trang.
Så del med kjærlighet ditt brød.
så bliver maten sukkersød!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar